Stell av potteplanter

«Grønne fingre»

Å ha «grønne fingre» er ikke en medfødt evne, men mer et uttrykk for vilje til å passe plantene dine!

I dette blogginnlegget har du mulighet til å lære mer om planters behov, slik at du kan stelle dem mer optimalt, og på den måten beholde dem friske og flotte lengre. I gjengjeld gir dem deg varig glede og også et bedre inneklima.

NB: Alle bildene som er i dette innlegget fra Floradania DK. er innhentet med deres godkjennelse

Klikk på linkene under for å hoppe til det aktuelle tema 🙂

1. Planter med positiv helseeffekt

2. Lys – en av de viktigste faktorer for at planter skal trives

3. Vanning av potteplanter?

4. Miniguide – vanning av potteplanter

5. Tips til å løse problemet med vanning av plantene dine når du er på ferie.

6. Planter og luftfuktighet

7. Hvor skal planten stå?

8. Ved hvilke temperaturer trives de ulike potteplanter

9. Gjødsling av potteplanter

10. Bruk av bladglans

11. Tips til når og hvordan du skal potte om dine planter

12. Skadedyr og tiltak på planter

13. Miniguide – hva kan være galt med potteplanten min?

Levende grønne planter har en rekke egenskaper som har positiv effekt på helse og innemiljø:

• renser luften i hjemmet ditt

• tilfører oksygen og luftfuktigheten føles bedre

• tiltrekker seg svevestøv

• skaper trivsel og et mer levende miljø

• demper lyd

• bryter opp store flater

• skjermer arbeidsplasser

NASAs ti-på-topp- liste over grønne planter med gode egenskaper når det gjelder luftrensing, luftfuktighet, stell og vedlikehold.

Ti på topp grønne planter:

1. Sverdbregne (Nephrolepis exalta) er en god luftfukter, og en meget god luftrenser, spesielt av formaldehyd. Krever mye vanning og bør dusjes ofte. Må ikke tøke ut.

2. Grønnrenner (Chlorophytum comosum) fjerner formaldehyd fra luften. En lettstelt plante som tåler både sol og skygge. Liker å få en dusj.

3. Eføy (Hedera helix) er en klatreplante som er spesielt god til å fjerne formaldehyd fra luften. Bør plasseres lyst.

4. Svigermors tunge (Sansevieria trifasciata) renser luften for flere av de flyktige organiske gassene. Kan plasseres i full sol. Vær gjerrig med vanningen.

5. Arekapalme (Chrysalidocarpus lutescens) kalles også gul palme eller sommerfuglpalme. Den avgir store mengder fuktighet til lufta, og er den aller beste planten når det gjelder å rense luften generelt for giftgasser. Jorden bør holdes jevnt fuktig. Dusjes ofte. Gjødsles regelmessig unntatt om vinteren.

6. Draketre (Dracaena) er spesielt god til å rense luften for formaldehyd. Jorden bør holdes jevnt fuktig. Dusjes ofte.

7. Paraplytre (Schefflera arboricola) er en god renser av formaldehyd. Lettstelt plante. Trives i halvskygge, dusjes ofte. Sparsom vanning om vinteren.

8. Gummiplanten (Ficus elastica) er spesielt effektiv til å fjerne formaldehyd fra lufta. Trives i halvskygge og bør holdes jevnt fuktig. Lite vann i vinterperioden.

9. Bjørkefiken (Ficus benjamina) er en utmerket renser av formaldehyd. Trives i halvskygge og bør holdes jevnt fuktig. Lite vann i vinterperioden.

10. Fredslilje (Spathiphyllum) tilfører luftfuktighet, og renser luften for alkohol, aceton, tricloroetylen, benzen og formaldehyd. Jorden holdes jevnt fuktig i vekstperioden. Gjødsle regelmessig, men mindre om vinteren. Fredsliljen trives best i halvskygge.

Draketre (høy) og Svigermors tunge helt til høyre på bildet

Hva skal til for at du lykkes med plantene dine?

 

De viktigste forutsetningene handler om lys og vann, litt gjødning, ny jord og ompotting en gang
i blant + litt kjærlighet. Det er med andre ord ganske enkle krav som stilles for å få plantene dine til å trives. 🙂

Når du kjøper en plante, følger det som regel med en informasjon om hvordan den vil ha det.
Gjør det ikke det, bør de som jobber i blomsterbutikken/plantesenteret gi deg det. Noe de gjør mer enn gjerne!
Har du det derimot travelt, får du de bare til å skrive ned navnet på planten (norsk helst, vitenskapelig navn). Hjemme kan du søke på nettet eller i plantebøker.

Les og lær mer om de plantene du allerede har hjemme og utvid kunnskapen din for hver gang
du kjøper deg en ny. Etter hvert ser du et «logisk mønster» i forhold til de hva som gir de ulike plantetyper trivsel.

Lys – en av de viktigste faktorer for at planter skal trives

Lysmengden/styrken i et rom varierer. Årstider har selvsagt mye å si, men også fysiske forhold som trær og bygninger utenfor vinduene dine. Kanskje skygger naboens store trær eller en høy bygning for ditt sydvendte vindu, slik at det er like mørkt der som i ditt nordvendte vindu.

Det du også bør tenke på, er at mørke vegger tar mye av lyset i rommet.
En del planter kan klare seg med mindre lys enn andre, men planter som får godt med lys vil vokse raskere og få bedre kvalitet.
Hvis en plante settes helt mørkt, vil den klare seg en stund (på sine egne reservelagre), men den vil sjelden vokse.

Informasjon om hvor mye lys plantene ønsker, står som regel på plantepotten eller på en informasjonslapp som følger med.

 

De fleste planter tåler ikke å stå i et vindu med full sommersol. Vinduet fungerer nemlig som et brennglass på blader og blomster. Om vinteren derimot når solen er mindre skarp/varm, trives de fleste med å stå nær vinduet.

For at en plante skal kunne blomstre er den som regel avhengig av godt med lys, gjerne direkte fra et vindu (skjerm for sterk sol) eller kunstig belysning.

Ulike lysforhold

• Direkte lys i vinduet: Sterk sol, særlig midt på dagen, er for kraftig for de fleste planter. De tåler det bedre ute i friluft.

• Sterkt, filtrert lys: Sollys som skinner gjennom en tynn gardin, er fortsatt sterk, men vil sannsynligvis ikke svi bladene på plantene.

• Middels sterkt lys: Mange grønnplanter som (det står på potten/etiketten at) trives i godt lys, liker bedre å stå et lite stykke unna det kraftige lyset fra vinduet.

• Lite lys: Få planter liker skyggefulle forhold uten noen direkte lyskilde. Planter med store mørkegrønne blader vil trolig klare seg best her (f.eks Fredslilje- Spathiphyllum Walisi)

Planter som snur seg mot lyset

Planter trenger som sagt lys for å leve og vender seg naturlig mot det. Spesielt planter som får for lite lys, kan begynne å lene seg mot lyskilden.Snus planten med noen dagers mellomrom, blir den kanskje ikke så skjev. Men det er ingen ideell løsning for alle planter, spesielt ikke blomstrende da de kan miste knopper. Det beste er å sørge for at plantene får det lyset de trenger.

Flytting av planter

Planter som har vokst seg for store for vinduskarmen og må flyttes lengre inn i rommet,
trives som regel greit med det.
Men, vær oppmerksom på at de ikke liker å bli flyttet fra en plass der det er mye lys, til en plass
det er mye mindre lys. Plantene trenger en langsom tilvenning til mer eller mindre lys.

Tips til hvordan du kan høyne lystilførselen i hjemmet ditt

Du kan øke mengden av lys i rom som har lite eller mangler direkte sollys
med:

• Lamper

• Reflekterende vegger og overflater, lyse, lette farger

• Møbler i lyse farger

• Trekk gardiner godt i fra

• Rene vinduer

• Male mur og gjerder rundt boligen hvite, slik at det reflekterer lys inn i rommet

Plantebelysning

Plantebelysning er i stadig utvikling. Det finnes flere produsenter og forhandlere som du kan skaffe aktuelle opplysninger fra. Vi vet at lys er svært viktig – det er jo plantenes eneste energikilde.

Er de ikke kule? Disse er fra Italienske Bosa Domsai

Lyskilder i innemiljø

Planter trenger lys for å vokse og å vedlikeholde utseendet sitt. De er tilpasset naturlig
dagslys slik at det ikke er likegyldig hvilken spektral sammensetning vi velger på lyskilder innendørs. Mennesker trenger også lys, og forskning har vist at vi heller ikke er likegyldige til type lys eller mengden av den. En tredje hensyn er estetikk og funksjonalitet.
Armatur og lyskilde må være utformet slik at den er praktisk og funksjonell i bruk.

På Gartnerbutikken på nett og på Plantasjen, fant jeg denne fine plantelampen

Sunlite vekstlampe med teleskopstang fås i flere ulike farger. Veil pris 400 – 500,-

 

Bilde fra hasselforsgarden.no

Var ikke dette stilig! Se lampen vokser til! En mer naturlig lampe skal man lete lenge etter 🙂
Denne kan vi lage selv av en gammel lampeskjerm, sette i en plantepære og feste på en enkel plastpotte.
www.meiravbarzilay.com

Hva synes du om denne? Babylons hengende hager/plantelampe 🙂

www.jebiga.com

Mange belysningsbutikker har eller kan skaffe dagslyspærer til plantebelysning i hjemmet.

Megaman sparepære 15 Watt som gir 950 lumen med tykk sokkel (E27) er den vanligste i handelen.

På lysman.no fant jeg denne Megaman 15W plantepæren til kr. 81

En annen vekstpære er:

Parus Standard 6 W 60°

Parus vekstpære Standard gir et behaglig varmhvitt lys som passer godt til dyrking på allmenne plasser, såvel som i hjemmet. Lyset er beriket med blå og røde bølgelengder som stimulerer vekst og blomstring.
Pæren fungerer utmerket til både overvintring og fremdriving av planter.

Vanning av potteplanter

Hvor mye vann skal de ulike planter ha?

Planters krav til vann er veldig forskjellig.
Feil vanning er ofte den vanligste årsaken til at potteplanter dør for tidlig.
Gir du plantene for mye vann, kan de drukne (røttene ødelegges). Gir du de for lite vann, dør de av tørst. Både tørke og for mye vann kan få plantene til å henge.

Mange planter har også godt av å tørke litt ut i kortere eller lengre perioder, men periodens lengde er individuell. F.eks. noen kaktus og sukkulenter kan klare seg i flere måneder uten vann, mens noen Peperomia – arter kan klare seg i noen uker. Blomstrende planter derimot tåler som regel ikke å være tørr noe særlig lenge.

Det er flere planter som går til grunne pga. for mye vann enn planter som dør av uttørking!

Er du en uregelmessig vanner?

Uregelmessig vanning har nemlig innvirkning på veksthastigheten og potteplantens helse. Regelmessig vanning er å foretrekke. Lag deg rutiner!

Få kunnskap om når plantene er klar for vanning og hvor mye de vil ha, så vil de kunne klare seg helt fint!

Kjenn ofte på jorden, så vil du merke at ikke alle planter tørker like raskt ut.
Store grønne planter, planter med store blomsteremner og planter i direkte sol er ofte de første som blir tørre.
Står plantene i terrakottapotter, vil de tørke raskere ut enn i glaserte potter eller plastpotter.

Slik kjenner du etter om en plante trenger vann eller ikke

Press en finger godt ned i jorden for å kjenne etter hvor fuktig den er.
Når du blir kjent med plantene, kan du merke hvor tørre de er på tyngden når du løfter dem opp.

Vanning ovenfra

Ofte den mest praktiske måten å vanne på og passer for de fleste planter, særlig planter med treaktige stengler. Vanner du ovenfra vil jorden bli jevnt fuktig, ettersom vannet trekkes nedover av tyngdekraften. Pas på så ikke planten står i overflødig vann!

Vanning nedenfra

Planter med kjøttfulle stengler der bladverket er nær jorda, som for eksempel Saintpaulia og Alpefioler, kan råtne fra midten hvis de blir for våte. Det er derfor svært viktig å vanne disse plantene nedenfra.
Etter ca. 20 min. bør man helle ut vann som står igjen i skålen. NB: Ikke la planten stå permanent i vann!! Tips: har du en bit oasis i bunnen på potten, trekker den til seg overflødig vann.

St. Paulia er en av disse plantene med kjøttfylte stengler og bladverk tett ned mot jorda. Den blir derfor ekstra glad når du vanner den på skålen 😉

Dyppe hele blomsterpotta under vann

Å dyppe blomsterpotta i vann til den slutter å boble og la planten renne av seg er også en god måte å vanne planter på, spesielt hvis du har mange planter å vanne og planter som drikker mye vann. Det er bedre å la planten bli godt gjennomtrukket med vann en eller to ganger i uken, enn å vanne litt flere ganger pr. uke (husk; dette gjelder ikke planter som skal vannes nedenfra).

Foto:
Hortensia- Hydrangea macrophylla er en slik plante som liker å bli duppet i vann. Den elsker vann!

Det samme gjelder Asalea- Rhododendron simsii.

Å dusje/overbruse planter er et godt alternativ til vanning, og samtidig fjerner det jo støvet 😉

Vi har ofte tørr inneluft, så ved å dusje plantene veier vi litt opp for den tørre luften. NB: ikke alle planter liker å bli dusjet på!! De med hårete blad (eks. St. Paulia), svært ru eller rustikk overflate liker det ikke.

Spesialbehandling (vanning)

Epifytter (planter som vokser på andre planter) har ofte dårlig utviklede røtter som først og fremst tjener som ankere. Disse plantene får i seg det meste av vannet og næringen de trenger gjennom bladene, ikke gjennom røttene. Noen fanger også opp vann i vaseaktige rosetter som for eksempel Vriesea og Guzmania ( se bildet under)

En spraydusj på planter som Tillandsia cynaea gir dem alt vannet de trenger.
Flytende næring i kvart styrke hver måned.

Tillandsia cynaea

Hell vann i midten av rosettdannende Bromeliader som Aechmeaer og Vrieseaer som supplement til det de tar opp med røttene.

Foto:
Guzmania er en epifytt som på naturlig vis vokser på andre planter

Foto: Pinterest

Hva skjer hvis en plante står i vann i flere dager i strekk?

Jorden blir mettet med vann slik at det ikke er mer oksygen igjen. Plantens røtter ”kveles” av mangel på oksygen og vil da sakte dø ut.

NB: Jord som er konstant våt, vil sakte ødelegge plantas røtter 🙁

Hva kan man gjøre hvis man oppdager at man har overvannet en plante?

Alt håp er ikke ute! Det kan være mulig å tørke den ut. Ta planten ut av potten og pakk rotklumpen inn i tørkepapir eller avispapir til den overflødige fuktigheten er trukket ut av jorden. Hold så planten bare så vidt fuktig og unngå sollys i noen uker, mens røttene henter seg inn igjen.

Hvordan vekker du til live en halvvissen plante som har fått alt for lite vann?

Jorden er svært tørr og skrumper bort fra potten slik at vannet bare renner ved siden av jorden når du forsøker å vanne den på vanlig måte.

1. Forsikre deg om at tørr jord virkelig er grunnen til at planten visner.

2. Sett planten på et litt kjølig sted uten direkte sol og la plastpotten stå i en skål med lunkent vann. Hvis rotklumpen er så tørr at den flyter, må du holde den nede i vannet.

3. Etter ca. 20 min. tar du planten opp av skålen og lar den renne av seg i ca. 10 min. før du setter den i potteskjuleren. Planten bør vise tegn til bedring i løpet av en time.

Foto:  Fiolinfiken – Ficus lyrata (den store planten) har tykke læraktige blader.

Miniguide for vanning av potteplanter

Trenger litt/noe vann når:	Trenger mye vann når:
Planten står i lett skygge eller mye skygge	Planten er plassert i et syd-, øst- eller vestvendt vindu i vår- og sommermånedene
Planten opprinnelig stammer fra tørre områder – f.eks. kaktus og sukkulenter	Planten er plassert i en uglassert leirpotte
Planten skal holdes tørr for å blomstre (danne blomsterknopper)	Planten er i kraftig vekst, vår til høst
Planten står kølig	Planten blomstrer/i full blomst
Planten har tykke, læraktige blader	Planten har tynne, sarte blader
Planten ”holder” på vann i underjordiske knoller, f.eks. Hengeasparges	Planten er plassert i en liten potte i forhold til dens størrelse
Planten står i vinterhvile	Det er snakk om sumpplanter(helofytter) som f.eks. Fru Heibergs hår- Scirpus cernuus
Planten har akkurat blitt ompottet
Planten har akkurat blitt beskjært/skåret tilbake
Planten har av en aller annen grunn sluttet å vokse
Planten står under sparsomme lysforhold i vinterperioden
NB: Knoller og løkvekster i vinterhvile skal ikke vannes

 

Klatrefiken  – Ficus pumila  har mange, tynne blader og trenger derfor jevnt med vann. Tørker den blir bladene raskt knusktørre! Husfred/Solei soleirolii er også et eksempel på en plante med tynne blader som bør ha jevnt med vann. Blir den for tørr, vil den mest sannsynlig ikke klare seg.

NB: planter med tynt bladverk trenger jevnt og ganske rikelig med vann (ikke overdriv og husk å fjerne restvannet i potten etter vanning) Planter som trenger jevnt med vann kan godt stå på en oasis, da trekker den det vannet den trenger.

TIPS: Vær rask med å plukke bort visne blomster og råtnende og døde blad fra plantene dine. Det hindrer smitte og forråtnelse av dem. Gjør det til en fast vane når du vanner plantene dine. 🙂

Tips til å løse problemet med vanning av plantene dine når du er på ferie.

Hva bør gjøres før man drar?

• Vannbassenger eller kapillærsystemer/selvvanningssystemer kan lages, men noen må komme å etterfylle..

• Vann plantene før du drar, og flytt dem til et kjølig rom skjermet mot solen.

• Praktisk å sette de i badekaret/dusjen og vanne de der.

• Selvvanningspotter bør plantene allerede være etablert i slik at røttene er vant til å ha et lite vannlager på seg

Kapillære vanningssystemer:

Eksempel 1:
Fyll vann i oppvaskkummen, kapillærmatte eller kjøkkenhåndkle i bunnen av
den og opp og over på siden av vasken. Plantene plasseres på matten ved siden av vasken.
Vannet beveger seg opp matten, for så å spre seg til bunnen av pottene for så å absorberes av jorda.
Pottene må ikke ha drenering (lecakuler) i bunnen og selvfølgelig være uten potteskjuler! 😉 Kan være nødvendig å få noen til å etterfylle med vann avhengig av hvor lenge man er borte.

Eksempel 2: Vekesystem kan være praktisk for store planter. Sett en skål med vann over jordhøyden. Legg en strimmel av kapillærmatte i skålen, tynget med en stein, og trykk den andre enden ned i jorden.

hagebutikken.no

Kapilærmatte kan du sikkert få kjøpt på gartneri/hagesenter også. Du slipper sikkert å kjøpe en hel rull 😉 Du må bare spørre betjeningen!

Er ikke disse søte!! Kapilærsystem på sitt søteste ! 🙂

Disse kan du kjøpe her: banggood.com

Eksempel 3: Lag et hull i korken til en plastflaske og klipp av bunnen av flasken, så får du et vannlager som slipper dråper av vann ned i jorden. Du bør prøve deg litt frem før du reiser.

Denne ferievanneren får du hos Mester Grønn

 

Grow-in tøypotter (Mester Grønn) er også et supert alternativ til plantene dine når du skal på en litt kortere ferie,
og selvfølgelig ellers. Vannglade planter trives her 🙂

NB: ikke la plantene stå på fat som er fylt med vann!!

Selvvanningspotter er mer benyttet i offentlige bygg enn i hjemmet. Før var de slettes ikke særlig fine, nå derimot ser de bedre ut..
Større bedrifter, kontorlandskap, hoteller, skoler, offentlig bad og lignende benytter seg mest av dem. Her ser du et par eksempler på en slik potte.

Denne selvvanningspotten er fra Ikea

Har du ingen som kan komme å se til plantene dine i løpet av en lang ferie, er nok dette løsningen for deg.

Planter og luftfuktighet

Etter de fleste planters mening er er luften nesten alltid for tørr i nåtidens boliger.

Plantene trenger ofte den luftfuktigheten de er vant til fra sitt naturlige/opprinnelige miljø.
Hvis en plante som vokser i en tropisk skog, får for tørr luft, vil bladene visne.

De fleste potteplanter tåler ganske mye, og du trenger bare øke luftfuktigheten når det er varmt, så ikke varmen blir en påkjenning for plantene.

En grei huskeregel: Planter med tykke, voksaktige blader og planter med en del dun/hår på bladene, klarer seg godt ved lav luftfuktighet.
Mens planter med blader som er tynne, bløte og litt sarte krever høy luftfuktighet.

Tips til å øke luftfuktigheten i hjemmet ditt:

• Senker temperaturen hvis det er mulig

• Skjerming for solen

• Dusj plantene ofte

• Luftfukter (bra for deg og plantene)

• Plantene kan stå på et lag med våte småstein

• Grupper av planter som danner et mikromiljø, plantene avgir fuktighet.

Er ikke disse mikromiljøboblene kule? 🙂 De kan du få kjøpt på Byåsen Blomster her i Trondheim

Hvor skal planten stå?

Vil man ha sunne og friske planter og sørge for at de kommer til sin rett, er det viktig å plassere de på riktig sted.

En plante kan ta seg godt ut ett sted, men får den ikke de lys og temperaturforholdene den trenger der – eller du ikke klarer å møte plantens spesielle behov – for eksempel for fuktighet – vil den snart begynne å tape seg. 🙁

Vi klarer nok ikke å holde temperaturen konstant overalt i hjemmet vårt. Kald trekk kan komme fra vinduer eller dører, et uoppvarmet ekstrarom kan gi tilnærmet vinterklima, og en vinterhage med lite ventilasjon kan bli drepende varmt om sommeren.
Er man oppmerksom på forholdene i hjemmet, blir det lettere for deg å finne planter som kan vokse og trives der.

Hvilke temperaturer trives de ulike potteplanter i?

Noen planter trives best i høye temperaturer, mens andre vil heller ha det litt kjølig. De fleste planter trives ikke med store temperatursvingninger. Informasjon om temp. står som regel på plantens potte/emballasje.

Mange av de plantene vi kjøper stammer opprinnelig fra tropene, derfor trives de med en temperatur på rundt 20-23 grader året rundt.
Andre stueplanter kommer fra subtropiske eller tempererte områder hvor temperaturen svinger mellom 18-25 grader om dagen og ned mot frysepunktet om natta. Disse plantene er ganske hardføre og kan klare seg ved ganske lave temperaturer. De liker også å ha det litt kjøligere i vinterhalvåret.

Eksempel på det er:
Kaktuser er svært robuste. De tåler varme dager og kalde netter, og passer derfor godt i en vinterhage der temperaturen svinger.

kaktuskbh.dk

Gjødsling av dine potteplanter

Generelt skal potteplanter bare gjødsles når jorden er fuktig. Gjødselvann på tørr jord kan svi rotspissene på planten.

Ta derfor en omgang med vannkannen først så en omgang med gjødselvann. Alle gjødselprodukter for potteplanter er velegnet til sitt bruk. Følger du bruksanvisningen nøye, blir resultatet bra. Oftest er forholdet gjødsel og vann en skrukork til en liter vann (flytende næring)

NB:

• Planter skal kun gjødsles i vekstperioden (som regel fra mars til oktober). I hvileperioden gjødsler du bare litt eller  ingenting

• Unngå å gjødsle i sterk sol

• Overskrid aldri doseringen som anbefales på emballasjen, gi heller plantene oftere gjødning med svakere oppløsning.

• Vent i 6-8 uker med å gjødsle  plantene dine etter ompotting fordi ny jord inneholder tilstrekkelig med næring i den perioden.

Ikke forvent at du får friske, grønne og blomsterrike planter hvis du ikke gir de næring. De er som oss mennesker..

Et lite utvalg av plantenæring til det meste av potteplanter, urter, citrusfrukter mm.

Det finnes mange ulike merker og til ulike type planter, men dette dekker det meste.

Gjødselpinner

Gjødselpinner stikkes i blomsterpotten og avgir gjødsel over en periode.
NB: Vi må være nøye med antallet i forhold til størrelsen på potten og varigheten på gjødselpinnen. Gjødselpinner finnes til både blomstrende og grønne planter.

Bladglans og bruk av dette

Middel til vedlikehold av planter som gjør bladene blankere og mer glansfulle. Finnes på sprayboks og som våtservietter.

Det er generelt viktig at planter og blader blir holdt rene for støv og smuss, slik at de ”puster” bedre og absorberer maksimalt med lys. De blir også mer motstandsdyktige mot sykdommer og skadedyr.

NB: Før du bruker bladglans på en plante, bør du dusje eller tørke av bladene med lunkent vann.

NB: Bladglans må benyttes med varsomhet. En hard dusj med sprayboks nær bladene kan bli tøft for planten og gi svimerker. (hold god avstand; 30-40 cm)

NB: Noen planter skal ikke behandles med bladglans eller dusjes med vann slik som planter med hårete overflate, svært ru overflate eller rustikk overflate.

NB: Følg bruksanvisning for bladglans nøye! 

Selv bruker jeg ikke bladglans på mine planter. Men er derimot nøye med å holde de fri for støv og dusjer de så ofte jeg kan (de som liker å dusjes). Synes alt for blanke blader virker kunstig!

Et lite utvalg av bladglans:

Tips til når og hvordan du skal potte om dine planter

Når plantene blir større, får røttene det trangere, og de kan etter hvert trenge en større potte med mer jord for å tilfredsstille behovet for vann, næring og vekst.

Å potte om til en større potte er enkelt hvis du følger noen enkle regler om drenering og jord.

NB: Ikke sett planten i en mye større potte for da kan den lettere bli vasstrukken. Ompotting forlenger plantenes liv og fremmer nye, friske skudd.
Det bør gjøres når planten er ferdig med hvileperioden og skal inn i vekstperioden. For oss i Norge vil det si i februar og mars.
NB: Unngå å potte om når planten er i hvile om vinteren, ettersom skadede røtter kan råtne på inaktive planter.
NB: vann planten rett etter ompotting.
NB: Vent i 6-8 uker med å gjødsle etter ompotting for nesten all jord inneholder tilstrekkelig med gjødsel til den perioden.

Hvordan ompotte?

Husk å vanne plantene kvelden før for da er det lettere å få dem ut av den gamle potta.
Ved ompotting av mindre planter kan du rett og slett snu potten opp ned og dunke den forsiktig mot et underlag slik at jordklumpen løsner.
En frisk plante har hvite, fine røtter som du må være forsiktig med slik at du ikke skader dem. Velg en litt større innepotte i plast eller keramikk med hull i bunn, fyll den litt med jord, sett jordklumpen/planten i hullet og fyll forsiktig med jord rund kantene på potten.
Pakk jorden lett inntil jordklumpen og gi planten litt vann.

NB: Det er viktig å bare gå opp med en pottestørrelse av gangen. Røttene rekker ikke å spre seg utover i mye jord om gangen. Så, når en liten plante i en stor potte blir vannet, vil ikke planten klare å drikke vann fra hele jordklumpen. Den våte jorda vil lett bli sur eller muggen. 🙁

Foto:

Hvordan potte om planter i store potter

Velg en potte som er en størrelse større en den potten som er på planten fra før.

Fyll 2-3 cm med drenering i bunnen av potten (lecaculer, polystyrenbiter, potteskår kan også benyttes)
Legg gjerne en filtduk over dette før du legger et lite lag med jord. Det vil hindre jorden i å pakke seg rundt dreneringen for til slutt å tette den.
Plasser rotklupen en 2-3 cm. nedenfor kanten på potten slik at det er nok plass til å fylle på vann.
Legg så jord forsiktig rundt planten, men ikke la jorden bli for kompakt, det gir lite oksygen i potten og dårligere drenering.
Man kan legge et tynt lag med småstein på toppen av jorden for å redusere fordamping, men det gjør det litt vanskeligere å sjekke om planten trenger vann.

(Grosfillex)

Spesielt store, flotte planter anbefales å potte om en gang om året til en større potte.

Planten har godt av å få det romsligere og ny, frisk jord. For de fleste planter vil mars måned være en fin tid for det.
Enkelte planter har så kraftig rotvekst, at de må ompottes med enda kortere mellomrom. Planterøtter kan faktisk sprenge selv en kraftig leirpotte eller deformere en plastpotte. Skjer det, kan det bli vanskelig å få av potten uten å skade røttene.
Den nye potta bør være så stor at det blir et 2 cm. lag med ny jord utenpå den gamle jordklumpen.

Hva om planten er for stor til å ompottes i en større potte?

Har planten din blitt så stor at du ikke har mulighet til å plante den i noe større, kan du fjerne noe av plantas rotnett.

Lyse røtter er sunne, mens brune/sorte er et tegn på at de er dårlige eller døde, disse kan du bare fjerne (gjelder all ompotting).
Når du beskjærer plantas rotnett, er det også bra å beskjære eller tynne ut selve planta.
Sett ikke planten dypere i jorden enn den var før ompottingen. Mange planter tåler ikke det og begynner å råtne omkring rothalsen. Dette gjelder spesielt for sukkulentplanter.

Toppdressing av store planter

Planter i veldig store potter er ofte for store eller for tunge til at du kan potte dem om, og står kanskje allerede i en stor nok potte.
Gi dem en toppdressing (ny jord med næring på toppen av plantas jord) av frisk jord hver vår for å holde dem sunne og friske.

(Grosfilex)  Zamioculcas er en meget hardfør plante. Den er alltid så blank og grønn i bladverket 🙂

Valg av riktig jord til ulike planter

De fleste potteplanter trives godt i steril, vanlig/standard blomsterjord.  De eneste som ikke må få det er Orkideer. De må ha spesiell orkidejord, som vanligvis er en blanding av bark og enten mose eller kokosfiber. Jordorkideer (Ludsilia og Paphiopedilum) kan få en blanding av blomsterjord og orkidejord.

Spesielle jordblandinger bør benyttes til planter med spesielle behov.

Du kan tilpasse jorda til hver enkelt plantetype ved å tilføre sand, grus, perlite, bark osv.

• Kaktuser og sukkulenter trives best i kaktusjord (jord blandet med en god del sand og grus som hjelper til med å drenere jorda raskere)

• Potteplanter som trenger spesielt lite vann, for eksempel Ildtopp og løkplanter, vil også trives godt i kaktusjord.

• Hortensia, Azalea, Kameliaer vil ha kalkfri jord

• Orkideer tåler ikke våte røtter og vil derfor ha svært grovkornet jord/bark med lite næring. NB: Husk at i ny jord er det plantenæring slik at du kan vente litt med gjødning.

Under et lite utvalg av jordtyper som er i handelen:

Orkidejord

Kaktus og sukkulentjord

100% torvfri jord. Et utmerket valg for økologisk hagebruk.

Klar til bruk ved planting og omplanting av potteplanter innendørs og på terrasse- og i balkongkasser.
Passer også for dyrking av egne, økologiske grønnsaker. 🙂

Valg av potte/underlag

Du kan bruke nesten hva som helst, men det finnes 2 hovedtyper:

Potter som du kan plante direkte i med hull i bunnen. (Her skal det følge med en skål eller fat til overflødig vann).
NB: Orkideer trives aller best i glasspotter med hull i bunnen. De vil ha lys på røttene og mistrives med å stå i vann.

Potter som kun skjuler plastpotten, såkalte potteskjulere.

NB: potteplanter trives ikke med å bli plantet direkte i en potteskjuler, uten hull i bunnen. Det blir fort for tett og lite oksygen i jorda. Det er også vanskelig å se om planten har fått for mye eller for lite vann. Plantens røtter kan da stå i vann, men den kan likevel virke tørr på jordoverflaten. Jorden blir lett sur og røttene råtner.

NB: Sett kun potter (oftest av plast) med hull i bunn i en potteskjuler slik at overflødig vann kan renne ned i bunnen på potta. Men, husk å tømme potten for vann.!

NB: Potter kan lett skrape opp møbler eller gulv, derfor er det lurt å klebe filtputer på undersiden. (fås i møbelbutikker)

Hvilken pyntepotte/kurv passer best til de ulike plantetypene?

Du har mye å velge mellom av potter i ulike materialer og kurv som skjuler den stygge plastpotten på planten din.

Er du usikker på hvilken pottestil du skal velge, bør du holde deg til de enkle, «rene» med klare linjer- det fungerer som regel bra!
Men, er du lei av å velge enkle, kanskje litt kjedelige potter/underlag fordi du oftest ikke har tid til å «dille og dalle» på en blomsterbutikk,
bør du se lenger ned på siden for litt inspirasjon til å velge litt nytt 😉

Tips: Ta deg tid og se litt ekstra i hjemmet ditt, og velg planter, pottestil og farger etter det! Det blir ekstra flott når underlag/potte, plante og interiør harmonerer! :)Det kan selvfølgelig også være tøft med stilkontraster; for eksempel et stilrent og funksjonalistisk interiør med dekorative og kunstferdige potter med enkle, arkitektoniske planter. 🙂

Noen bilder av mine nyinvesteringer på potte/kurv-fronten som jeg håper vil inspirere deg.. 🙂

Dueblå, glasserte potter med myke, runde bevegelser fra MesterGrønn

Synes mine Ficus macrocarpa passer flott i disse pottene. Meget lettstelte planter.

Jeg elsker kurver! Zamioculcas passer og trives supert i denne hvite og brune kurven som jeg fant hos Kid.
Oppe i kurven har jeg satt en plastbøtte for kurven er ikke foret. Plastikkbøtten var alt for høy, så jeg klipte den ned ganske mye, slik at den passet i kurven.

Mer kurv, siden det er så i skuddet for tiden! 🙂 Denne har jeg hatt i mange år, men synes den er like fin! 🙂

Du tåler et bilde til av planter i kurv.. 😉 Disse synes jeg er helt herlige! De er foret med sterk plastikk og har en god størrelse. De passer til de fleste planter, både blomstrende og grønne. Kjøpt på MesterGrønn.

Må jo ha med et bilde av » tøypotta» også. Den passer fint til min Mulenbeckia/Pletter i luften, både stilmessig og ikke minst i forhold til at den må ha jevnt med vann.

Blanke overflater i gull, kobber og bronse har vært moderne en stund, og er det fortsatt..

NB: Det aller viktigste er at det blir en god helhet mellom plante og potte, og at ikke plastpotten stikker opp fra pyntepotten – det er slett ikke fint!

Foto: 

Det er mye enklere å få det lekkert dekorert med slike dype vinduskarmer..

Men, det er vel fåtallet av oss som har det slik som dette (bildet over)

Dette bør du ta hensyn til når du velger underlag/potte til planten din:

• Proporsjoner – forholdet mellom størrelsen på potten og planten

• Form

• Farge

• Stil/utrykk

«Når en plante har for stor potte, har for store sko, og når den har for liten potte har den for….. » –  (helt rett! 😉  Ingen av delene er særlig fint. Eller hva mener du? 😉

Foto:

Til blomstrende planter er det flott å ta igjen blomstenes farge på potten. Det gir en god helhet. 🙂

Foto 

Jeg synes det er ekstra flott når en plante stilmessig passer til både underlaget/potten og interiøret.. 

Skadedyr på potteplanter

Har du misstanke om at du har fått skadedyr på plantene dine eller at du har kjøpt en plante med skadedyr på (det kan faktisk skje!) er det lettere å se dem ved hjelp av godt lys og et godt forstørrelsesglass. Med litt kunnskap og øvelse vil du selv kunne se hva slags skadedyr som har angrepet plantene dine.

Er uhellet først ute, må du spørre deg selv om planten bør kastes med en gang (eller gå tilbake til butikken med den) eller om den er verdt å kjempe for 😉

Men, før kampen kan begynne må du kunne identifisere skadedyret.

Miniguide for å identifisere de vanligste skadedyr-angrep på potteplantene dine.

 

Skadedyr og tiltak

Bladlus

Et av de vanligste skadeinsektene. Kan være grønne eller svarte. Lusene befinner seg oftest på undersiden av bladene, langs stilken og på knoppene. Ved bladlusangrep blir bladene krøllete og skuddspissene forkrøplet. Av bladlusenes ekskrementer (honningdugg) dannes det lett sotskimmel som gjør bladene svarte.

Bladlusene kan overvintre utendørs som vinteregg. Om sommeren oppstår tallrike generasjoner. Det dannes også bevingede bladlus som sørger for videre utbredelse.

Tiltak: Insektmiddel

Skjoldlus

Disse lusene ligner små brune plater eller skiver som sitter på undersiden av bladene. I alvorlige tilfeller utsondrer de en klebrig væske.Gjennom insektenes suging blir planten svekket og hemmes i vekst. Bladene blir flekkete og små. Dessuten utvikler det seg soppsykdommer pga det klebrige ekskrementet (honningdugg) som insektene utsondrer.

Tiltak: Man tar først bort så mye som mulig med en fuktig klut eller bomullspinner, og behandler siden med et middel mot skadeinsekter

Ullus

Ullusene er 2-5 mm lange og ser ut som prikker av bomullsvatt på stilker og under blad, men disse vite prikkene er utøy som kan få en plante til å miste bladene om den ikke behandles.

Hunnen legger mer enn 100 egg i en såkalt eggsekk som består av en snøhvit voksmasse. Fra egg utvikles larver som brer seg ut over den angrepne planten. Under gunstige forhold formerer ullusene seg hele året.
Av lusens ekskrementer dannes honningdugg som er grobunn for soppsykdommen sotskimmel. Insektene er lette å bekjempe.

Tiltak: Tørk med en fuktig klut for å få bort så mye som mulig og behandle deretter med et middel mot skadeinsekter

Spinnmidd

Dette skadeinsektet som lever på plantesaft, er vanlig på potteplanter som står for varmt og tørt. Bladene blir hvit-gule på oversiden. På undersiden og i bladfestet kan man se et fint nett der også spinnet befinner seg. Bladene skrumper inn og faller av.

Den vanligste spinnmidden er som utvokst ca 0,5 mm lang. Fargen er hvit-gul, grønn eller rød. Formeringen skjer gjennom egg som blir lagt på undersiden av bladene. Dyrene formerer seg raskt i tørt og varmt vær, slik at det kan opptre 10 generasjoner i løpet av et år. De nyklekkede larvene søker beskyttelse i de nyutviklede bladene som de også senere opptar næring fra.

Tiltak: Regelmessig spraye dem med vann, hjelper å holde spinnmidd borte. Insektmiddel.

Trips

Trips lever av plantesaft. Bladene blir gulaktig til sølvskimrende med svarte ekskrementer. På de angrepne plantedelene kan man se ca. 1 mm lange, gulaktige eller mørke insekter. Hyppig forekommende på grønne planter som Schlefflera-arter, men også på gladioler.

Tiltak: Bekjempelse av trips i potteplanter kan være vanskelig. Ettersom tripsen foretrekker det varmt og tørt, kan man sette plantene litt kjølig og spraye dem ofte med vann. Trips man ser kan man dessuten plukke bort, og man kan regelmessig spyle plantene i dusjen noen uker (særlig blad- undersidene). Det finnes dessuten både biologiske og kjemiske preparater som kan benyttes i private hjem. (Folkehelseinstituttet)

Øresnutebille

Om en plante plutselig visner og dør, er det antageligvis fordi den er angrepet av øresnutebiller. De kommer med komposten i form av små kremfargede larver som spiser absolutt alt under jorden, hvilket gjør av planten plutselig faller sammen uten synlig årsak. All behandling er antakelig for sent.

For å forsøke å forebygge angrep skal du kjøpe potteplanter i et hagesenter/gartneri du stoler på. Før kjøp sjekker du om bladene har hull som kan være forårsaket av de voksne øresnutebillene.

Mellus

Mellus (kvitfly) er 1-2 mm lange med kropp og vinger dekket av hvit voks. De sitter i klynger på blader og ved bladfestet. Voksne mellus og deres larver suger saft av vertsplanten. Dermed blir veksten svekket. Mellus utsondrer honningdugg/sukkerholdig ekskrement som er grobunn for soppsykdommen sotskimmel. Dette svekker planten (bladene blir gulflekkede og gjennomsiktige), og ofte mister den mye av bladverket.

Innendørs formerer mellusene seg hele året. Utendørs formerer de seg så lenge det er varmt nok, og går gjennom tallrike generasjoner på et år. Disse er svært vanskelige å bekjempe.

Tiltak: Plukk bort de verst angrepne bladene og de som har falt av. Sprøyt deretter med et middel mot skadeinsekter.

Spretthale (Collembola)

Du kan bekjempe skadedyr på ulike måter

Mekanisk:

Skadedyrene fjernes med fingrene, dusjing eller ved å fjerne den delen av planta som er angrepet. Er det snakk om lus, er det viktig å gjenta behandlingen med 8 dagers mellomrom, inntil det ikke er flere igjen.

Biologisk:

Sett ut nyttedyr i planta. Nyttedyrene bekjemper et bestemt skadedyr for til slutt å dø selv, når skadedyrene er spist opp. Nyttedyr kan bestilles hos enkelte hagesenter (i hvert fall i utlandet). De er dog ikke på lager.. vet ikke om du kan kjøpe de på hagesenter/gartneri her i landet..

Biologisk bekjempelse omfatter kun bruk av levende organismer, inkludert virus. De naturlige fiendene som benyttes, er mikroorganismer (virus, bakterier og sopp; mikrobiologisk bekjempelse) eller insekter og midd.

Sprøytemidler:

Er det behov for en hurtig og effektiv bekjempelse, kan du bruke innsekt-såpe. Det er 100% nedbrytbart produkt :). Ved lus skal behandlingen gjentas etter 8 dager, til det ikke er tegn til flere.

Bruk plantevernmidler med forsiktighet. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk. 

 
Selv er jeg ingen tilhenger av å bruke sprøytemidler. Naturen blir tilført nok av svineri! 🙁

Jeg har sjelden fått skadedyr på plantene mine, bortsett fra på Eføy/Hedera helix som jeg kan ha glemt i en solrik vinduskarm.

NB: Det beste tiltaket du kan gjøre for å unngå skadedyr og sykdommer på plantene dine, er å få mer kunnskap og erfaring om hvordan du skal stelle dem. 🙂

Les om kjerringråd mot skadedyr og sykdommer lenger ned på siden.

Er du så uheldig å ha fått skadedyr på dine planter, anbefaler jeg deg å ta kontakt med ditt lokale hagesenter/gartneri. De vet best hvordan du kan behandle planten din. De vil helt sikkert komme med råd i forhold til hvordan du skal unngå å få skadedyr på plantene dine i fremtiden også 🙂

 

Sprøytemidler fra Bayer Garden mot sugende og gnagende insekter:

Calypso® spray 1 liter

Effektivt middel mot sugende og gnagende insekter som bladlus, mellus, ullus og trips på prydplanter inne. Tar også insekter som er inne i blader eller gjemmer seg i sammenrullede blader og skuddspisser. Gjentatte behandlinger kan også bekjempe spinnmidd.

Fordeler

• Effektiv mot sugende og gnagende insekter

• Virker i opptil 4 uker

Råd om bruk

Behandle ved første tegn på angrep. Ved å gjenta behandlingen etter 7 – 14 dager, vil virkningen vare i 3 – 4 uker. Ved bekjempelse av bladlus er det normalt nok med første behandling. Gjentatte behandlinger kan også bekjempe spinnmidd.

Forsiktighetsregler

Bruk plantevernmidler med forsiktighet. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk.

 

 

Effektivt middel mot sugende og gnagende insekter som bladlus, mellus, ullus, skjoldlus, trips og sikader på prydplanter inne.

Tar også insekter som er inne i blader eller gjemmer seg i sammenrullede blader og skuddspisser. Gjentatte behandlinger kan også bekjempe spinnmidd

Fordeler

• Effektiv mot alle sugende insekter og spinnmidd

• Anbefales til ullus og skjoldlus

• Virker i opptil 4 uker

Råd om bruk

Behandle ved første tegn på angrep. Spray med en avstand på ca. 30 cm til hele planten er fuktig og like før det begynner å dryppe av bladene. Ved å gjenta behandlingen etter 7 – 14 dager, vil virkningen vare i 3 – 4 uker. Ved bekjempelse av bladlus er det normalt nok med en behandling.

Calypso® konsentrat

Effektivt middel mot sugende og gnagende insekter som bladlus, mellus, ullus, skjoldlus, trips og sikader på prydplanter inne.
Tar også insekter som er inne i blader eller gjemmer seg i sammenrullede blader og skuddspisser. Gjentatte behandlinger kan også bekjempe spinnmidd.

Fordeler

• Effektivt mot sugende og gnagende skadeinsekter

• Til utvanning og sprøyting

Påføringsmetode

Ved sprøyting: Bland 15 – 20 ml preparat med 1 liter vann. Sprøyt til bladene er godt fuktet, men væsken skal ikke renne av. Avhengig av smittepress og insektart anbefales det å gjenta behandlingen 7 – 14 dager etter, for å sikre et godt resultat. Ved vanning: Bland 1 del preparat med 20 deler vann. Beregn 1 dl utblandet væske per liter jord. Dersom ønsket resultat ikke oppnås, kan behabndlingen gjentas 10 – 14 dager senere.

Råd om bruk

Behandle ved første tegn på angrep. Ved å gjenta behandlingen etter 7 – 14 dager, vil virkningen vare i 3 – 4 uker. Ved bekjempelse av bladlus er det normalt nok med første behandling. Kan både sprøytes og vannes ut – dvs. har både systemisk- og kontaktvirkning.

Innsektsåpe – slik fungerer det

Insektsåper vasker bort det beskyttende belegget (skjellaget) på kroppen til insekter. Uten denne beskyttelsen, tørker de raskt og dør. Insektet må komme i kontakt med såpe, og den beste måten å oppnå det på er å dusje både over og under bladene på planta, noen ganger i flere omganger.

Insektsåpe er et 100% nedbrytbart produkt. 🙂

Kjerringråd mot skadedyr

Det fins mange forskjellige insekter som kan gjøre skade på planter, og sikkert hundre ganger så mange råd om hva som kan gjøres for å bli kvitt dem. Her er noen fra plantehjelp

Bladlus

• Spyl planten med vann. Lusene vil falle av.

• Bland ut grønnsåpe i vann, og vask planten med dette.

• Vask planten i vann med en dråpe Zalo i.

• Matolje kveler insekter. For eksempel. rapsolje kan blandes i vann med litt zalo i.

• Sprøyt rødsprit på lusene.

• Bland rødsprit og melk, og vask/sprøyt med dette.

 

Spinnmidd

• Dusj med vann. Spinnmidd trenger tørr luft.

• Vask eller dusj med salmiakkvann.

• Dusj med grønnsåpe- eller zalovann

• Bruk lecakuler, oasis, o.l. for å holde lufta fuktig rundt planten

• La planten stå ute i noen dager om den tåler det.

• Bladglans har kvelende virkning. Pass på å spraye under bladene, det er der spinnmidd lever.

Blomsterfluer/småfluer

• La planten tørke helt opp

• Stikk fyrstikker i jorda

• Legg skall fra sitrusfrukter oppå jorda

• Stikk hvitløk i jorda, eller plant den! Hvitløk har spiselige skudd

• Stump sigaretter i jorda. Nikotin er giftig.

• Se ellers artikkelen om blomsterfluer 

Skjoldlus

• Vask med rødsprit

• Pensle lusene med matolje, det kveler dem.

• Om planten står ute, knus noen lus. Det vil tiltrekke maur, som spiser skjoldlus.

• Skrap av lusene med en kniv. Spyl gjerne med vann etterpå.

• Klipp av de delene hvor det sitter lus, og dypp deretter hele planten i vann for å drukne larvene.

Ull-lus

• • Vask med rødsprit på en bomullspinne eller lignende. Det løser opp «ulla».

  • Pensle med matolje, pass på at det dekker helt.

  • Om du ikke er sikker på om lusene er levende eller døde, knus noen. De «blør» oransje om de er levende.

  • Hold planten unna trekk for å unngå at ullus kommer inn utenfra om sommeren. Unngå oretrær nært huset, de er ullusfabrikker.

  • Om planten tåler det, bruk bladglans. Det kveler lus.

  For å lese mer om dette gå inn på bayergarden.no

Hva er galt med potteplanten min?  

Miniguide over symptomer, mulige forklaringer og gode råd.

 

Problem og løsninger

Symtomer	Mulige forklaringer og gode råd
Blomstene faller av	Uttørking. La pottejorda trekke vann.
Knoppene utvikler seg ikke	Uttørking, for lite lys.
Knoppene faller av, evt. gule knopper	For mye eller for lite vann, for mye gjødning, for varmt, for tørt.
Vil ikke blomstre	For mørkt, mangel på næring, behøver lav temp. og/eller spesiell daglengde eller tørkeperiode for å kunne blomstre.
Plantene setter ingen, eller kun små blomster, eller mister knoppene	Lysmangel.
Brune kanter på bladene	Uttørking. La pottejorda trekke vann. Fjern de angrepne bladene. For mørk plassering.
Bladene faller av	For mørk plassering, for mye vann, for mye gjødning, for varmt, for tørt.
Brun-gråe partier i bladene	For sterk sol (bladene er svidde) eller for mørk plassering.
Matte, sølvaktige blader	Spinnmidd. Bruk evt. innsektsåpe og/eller nyttedyr.
Prikkete, spettete blader	Trips, bladlus. Bruk evt. innsektsåpe og/eller nyttedyr.
Deformerte blader	Bladlus, ujevn vanning, virus. Bruk evt. innsektsåpe. Fjern de angrepne bladene. Vann regelmessig.
Hvite, ullaktige ansamlinger i bladhjørnerne	Ullus. Bruk evt. innsektsåpe og/eller nyttedyr.
Sort belegg på bladene	Sopp, som lever i bladlusenes ekskrementer. Fjern de angrepne bladene. Bruk innsektsåpe og/eller nyttedyr.
Bløte, hengende blader, ofte litt gjennomsiktige	Frost, kuldeskade. La planten venne seg gradvis til høyere temperaturer.
Slappe blader, små hvite larver nede i jorden som er fuktig eller våt	Larver av sørgemygg. Sett planten i lav luftfuktighet. Bruk nyttedyr (nematoder).
Krøllete og misdannede blader med et grått dryss	Angrep av bladlus. Bruk evt. innsektsåpe og/eller nyttedyr.
Lang avstand mellom bladene	Lysmangel.
Blader og skudd er bleke	Lysmangel.
Blader med marmorering blir grønne	Lysmangel.
Svidd (brune eller visne områder på bladene)	For sterkt lys/sol
Misdannede, gule eller brunlige blader med et fint nett af spindelvev på undersiden	Angrep av spinnmidd. Bruk evt. innsektsåpe og/eller nyttedyr.
Klebrige partier på bladene	Bladlus, skjoldlus eller mellus. Fjern skjoldlusene Bruk evt. innsektsåpe og/eller nyttedyr mot bladlus og mellus.
Gule, bleke eller misfargede blader	Mangel på næring. Tilfør gjødning (ikke for mye).
Planten mister bladene eller bladene blir gule	For mye vanning. La planten tørke ut. Vann kun litt i en periode.
Sammenrullede blader	For lav luftfuktighet, kraftig uttørking. Gjennomvanning, evt. overbrusning. Fjern skadede blader.
Visne bladspisser eller bladkanter	For lav luftfuktighet, kraftig uttørking. Gjennomvanning, evt. overbrusning. Fjern skadede blader.
Brunlige flekker på bladene	Planten kan ha fått kaldt vann på bladene, noe den ikke tåler.
Brune, døde røtter	For mye vann, for mye gødning.
Når hele planten faller sammen	For lite vann, for høy temperatur.
Spindelvev på planten	Spinnmidd. Bruk evt. innsektsåpe og/eller nyttedyr.
Planten har et fettaktig lag på seg, vinduskarmen er fettaktig.	Bladlus, skjoldlus eller mellus. Fjern skjoldlusene. Bruk evt. insektsåpe og/eller nyttedyr mod bladlus og mellus.
Hemmet vekst. Stopp i utviklingen	For mørkt, mangel på næring, for lav temperatur, naturlig hviletid, for liten potte.
Brunaktige ”knopper” el. skjold på blad el. stilker	Skjoldlus. Fjern lusene. Fjern de angrepne bladene. Bruk innsektsåpe.
Grålige, lodne belegg	Gråskimmel. Fjern angrepne plantedeler Unngå fuktig/stillestående luft.
Råttenskap på stilkene	Soppsykdom. Fjern de angrepne plantedelene. Unngå fuktig og stillestående luft.
Hvite fluer, som flyr opp når du vanner	Hvite fluer, mellus. Bruk evt. innsektsåpe og/eller nyttedyr.
Det står konstant vann i underskålen	For mye vanning. La planten tørke ut. Vann kun litt i en periode.
Det vokser mose el. alger på overflaten av jorda	For mye vanning. Skift ut det øverste jordlaget eller pott om planten.
Hele planten henger og ser slapp ut.	Mangel på vann
Bladene blir gule eller blomster og blader taper seg.	Kan skyldes etylengass, som bl.a. moden frukt skiller ut.