Historikk
Blomstersort, farger og antall har en symbolsk betydning
Blomsterspråket har ikke bare oppstått, det er samlet gjennom tidene. Folk hørte historier, opplevde nye kulturer og plukket opp signaler.
I dag er blomsterspråket mer eller mindre gått i glemmeboken, men nostalgien kan gjøre det morsomt å ta det fram igjen. Tenk å gi blomster, som ikke bare er vakre, men som også gir mening! Kan vi litt mer om blomster og symbolikk, får også slagordet «si det med blomster» en litt ny dimensjon. 🙂
I dette blogginnlegget får du en liste over betydningen av blomstersort, farge og antall. Men, merk deg at det kan være visse ulikheter med andre oversikter du kan finne, selv om jeg har forsøkt å samle flere til denne ene. I dag, som på 17- og 1800-tallet er det ingen allmenn enighet om blomsterspråket, selv om det har blitt skrevet mange bøker om emnet. La oss derfor gjøre det enklere for oss, og bli enige om at vi følger dette innleggets lister 😉
Blomster og planter har hatt symbolsk og magisk betydning i de fleste kulturer. «Blomsterspråket eller blommornas betydelse på österlandsk sätt» fra 1837 var den første nordiske boken som kom ut om temaet.
Gi en blomstergave som sier litt mer..
Det er slettes ikke nødvendig at alle blomstene i arbeidet (buketten, dekorasjonen m.m.) gir mening. Da kan det hele bli komplisert og lite gjennomførbart. Blomstersymbolikk skal være spennende, enkelt å bruke og helst gi oss en litt dypere mening med blomstergaven.
Plukk deg ut en blomst/materiale som du synes utrykker det du ønsker eller så nært opptil, og skriv det gjerne på kortet som legges ved blomsterarbeidet. Det er ekstra hyggelig for mottaker – jeg lover! 🙂
Litt historikk:
Blomsterspråket sto sterkt i overklassens finurlige flørtekultur på 17- og 1800-tallet. I en tid der menn og kvinner hadde en mer blyg omgangsform enn i dag, og telefon og e-post ikke var påtenkt, var blomsterspråket nesten en nødvendighet. Med en sending blomster kunne man si ganske mye uten å si noe som helst.
– Dette kodespråket stammer egentlig fra Tyrkia, der kvinnene ikke hadde anledning til å uttrykke det de måtte ha på hjertet. I stedet sendte de blomster og andre gjenstander til sine bekjente. Teknikken ble etterhvert finslepen og utspekulert.
Slik ble det tyrkiske kodespråket beskrevet av den engelske overklassekvinnen og forfatteren Lady Mary Montague i 1718: «Det finnes ingen farge, ingen blomst, intet ugras, ingen frukt, urt, småstein eller fjær som ikke har en vers eller strofe knyttet til seg, og man kan skjelle ut, bebreide eller sende brev som uttrykker lidenskap, vennskap, kompliment eller til og med nyheter uten noensinne å flekke fingrene med blekk«.
En sterk anbefaling fra meg
Har du ikke lest boken » Blomstenes hemmelige språk»/ The language of flowers av Vanessa Diffenbaugh, bør du så absolutt gjøre det! Jeg er sikker på at du vil kose deg med den. Den finnes også i lydbok produsert av LBF
Etter å ha lest boken ble jeg inspirert av det victorianske blomsterspråket. Bakerst i boken finner man hele Viktorias (hovedpersonen i boka) blomsterleksikon.
