Et siste farvel…
Hei og velkommen tilbake til nok et innlegg om blomster og sammensetting av disse til et fullendt arbeid. Denne gangen har jeg laget runddekorert krans der selve kransformen består av blomster. Blomstene har litt luft mellom seg og stilformen er derfor dekorativ (oppbyggingen) med med et klassisk uttrykk i og med at fargebildet er rolig i hvite og grønne fargetoner. Kransen er sannsynligvis det eldste blomsterarbeide i verden. De første eksemplene kan dateres helt tilbake til oldtiden, hvor kransen ble brukt som et seierstegn, ofte i form av en hodepynt.
Som du helt sikkert forsto av tittelen skal det handle om sorgarbeid i dette innlegget. Kransen er et blomsterarbeid som lages til sørge- og minnehøytideligheter (begravelse/bisettelse/minnestund), men som også lages i ulike utforminger til hyggelige anledninger som f.eks. bryllup/brudebinderi, borddekorering, dør/inngangsparti/jul mm.
Kransen jeg er i gang med her kalles en runddekorert krans fordi den har blomster rundt hele formen. Kransunderlaget er av hard papp i bunn med stikkmasse, en såkalt oasisring/krans som jeg har stukket alle materialene i. Teknisk kalles dette en dekorasjon.
Blomstersorter er valgt i forhold til å skape det uttrykket som ønskes. Denne kransen skal ha en dekorativ stilform, men med et naturlig uttrykk. Lisianthus, Hortensia og Nellik sammen med strå og flere løse og mindre materialer synes jeg passer godt sammen her. Blomstene har litt luft i mellom seg, nettopp for å gi et mindre strengt og kompakt uttrykk som f.eks. den klassiske stilformen har.
Det er vakkert når blomsterarbeider til sørge- og minnehøytideligheter harmonerer med hverandre, gjerne flere blomsterarbeider i de samme fargene. Som f.eks. dette hjertet som passer så fint til kransen jeg nå har laget. Et harmonisk fargebilde er vakkert og verdig som en avskjed, synes jeg. Sorgarbeider er ment for å hedre den døde, samt være en trøst for øyet til de etterlatte.
En sørge- eller minneseremoni er preget av høytid og mange følelser hos dem som deltar. Blomster har ofte en viktig rolle her, da vakre arbeider kan gi uttrykk for tanker og følelser som ord ikke kan beskrive. Det er derfor ytterst viktig at Blomsterdekoratøren (eller begravelsesagenten) lytter til de etterlattes ønsker eller gir gode tips når de er usikre på hva de skal velge. Her er det ikke rom for å gjøre feil (feil tekst på sløyfen er et eksempel her) – man har bare en sjanse.
Lisianthus er en vakker snittblomst som er veldig populær å benytte i alle typer blomsterarbeid. Den finnes i utallige farger og fargekombinasjoner, med enkle, doble eller fylte kronblader. Den er benyttet i denne kransen og flere av de arbeidene jeg lager framover her på bloggen. Som du skjønner er det blitt en av mine mange favoritter 🙂
Lisianthus – Eustoma – Prærieaustoma, enkle blomster. Dette er en sterk blomst som også lever i ørkenen.
Er den ikke vakker?
Tips: Skal du bestille krans eller andre typer sorgarbeid, tenk etter hva som passer den avdøde best av blomstersorter, farger, uttrykk (vilt, stramt, dekorativt, formalt/strengt og kontrastfylt). Den avdødes hobby, interesser, væremåte/ personlighet mm. kan gjenspeiles i blomsterarbeidet. Hadde den avdøde noen favorittblomster, favorittfarge/farger osv. Er noe allerede bestilt til samme begravelse/bisettelse/seremoni, kan man ta hensyn til det. Det er ikke bare kongelige, pengesterke og kjendiser som fortjener en verdig og personlig ramme rundt sin avskjed på denne jord.
De fleste større blomsterarbeider til sørge- og minnehøytideligheter har en sløyfe festet til seg. På den ene delen av sløyfen (består av to remser/deler) står det oftest en hilsen, og på den andre navnene på de som har gitt blomsterarbeidet.
Litt mer historie om kransen til slutt: Ordet krans kommer fra det latinske ordet Corona plexiles som betyr krone. Kransen er mest sannsynlig det eldste blomsterarbeidet i verden. De første eksemplene på kranser kan dateres helt tilbake til oldtiden, hvor de ble brukt som et hederstegn, ofte i form av en hodepynt, senere kom kronen og diademet. I egyptiske graver er det funnet rester av kranser som var den dødes lønn eller et symbol på seier. Kransen symboliserte også den livgivende sol, og ble derfor brukt ved solfester som offergave til solguden Ra.