Ne m’oubliez pas – Forglemmegei

Forglemmegei, forget-me-not, vergisstmeinnicht, ne m’oubliez pas, nontiscordardime, niezapominajki… planteslekten myosotis kalles det samme på de fleste språk. De mest kjente historiene bak dette finurlige navnet stammer fra to tyske folkesagn. Se videre nedover på siden så får du de servert sammen med et stort stykke Pavlova 🙂

God og rund bukett med Hundekjeks og Forlemmegei fra i fjor sommer ♥

Norgesglass er bare så fine å sette blomster i, spesielt naturens vakre under! ♥

Hjemmelaget med kjærlighet… ♥

Pavlova– coming up! 😉 Men, først må det lages marengs og den skal være skikkelig pisket hvis den skal bli god. Litt seig inni og sprø som bare det utenpå 🙂

Tips: benytt en asjett når du merker av en sirkel, snu bakepapiret og legg marengsen på etter den.

Her ser du en stor bunn og en porsjonsutgave + marengstopper. Alltid gøy å overraske naboen med kake også 😉

Vær så god! Det er servert! ♥  Innrøm at det ser litt fristende ut 😉

Nå kan du nyte kaken og lese et par tyske folkesagn om Forglemmegei- Myosotis ♥

Sagn nr.1: Etter at Gud hadde gitt navn på alle planter og dyr hørte han en svak røst fra gresset: «forglem meg ei, Herre!». Det var en liten, lyseblå blomst som han hadde oversett og glemt å navngi. Hvorpå Gud svarte: «la det være ditt navn», og slik ble den lille blomsten hetende «forglemmegei». Søtt eller hva… ♥

Forglemmegei- Myosotis og Engkarse- Cardamine pratensis. To vidunderlige småblomster, synes jeg! ♥ Av disse to er det nok Forglemmegei som holder seg best etter at de er skåret og satt i vann.

Sagn nr.2: En ridder i skinnende rustning var på tur med sin elskede og fikk øye på noen vakre små blomster ved en elv. Han trådte ned fra sin hest for å plukke en bukett til damen, men mens han sanket blomstene skled han på en sten og falt i vannet. Med sine siste krefter hev han buketten i damens fang og ropte «Vergissmeinnicht!» før den tunge rustningen dro ham under vannet og ned i døden. Tragisk og veldig dramatisk! ♥

Siden har forglemmegeien i all sin beskjedne prakt rotfestet seg som et minnessymbol. Et minne om savnede kjære, bortkomne barn og døde soldater.

Helt til slutt før du har fortært hele kaken kommer jeg med et siste sagn. 🙂 Det forteller at Jesusbarnet syntes Marias øyne var så vakre at han spredte disse blomstene rundt om i hele verden slik at alle andre også skulle kunne se dem. De kalles også Marias blå øyne.